HD er tilgjengelig i en rekke formater, og med dagens digitale formater er det enkelt å endre disse formatene fra program til program, eller fra til film til film. I denne delen av guiden får du forklart forskjellene på de forskjellige formatene.
Det finnes i hovedsak to forskjellige HD-oppløsninger. Dette er standardene 1280 x 720 pixler (ca 1 Mpixel) og 1920 x 1080 pixler (ca 2 Mpixel). Forskjellene fra DVD med sine 720 x 576 pixler (0,4 Mpixel), er store.
I tilegg til HD formatene har man fått tilgjengelig de første 4K eller Ultra-HD produktene på markedet.
Nedenfor vises forholdet mellom de forskjellige standardene nedskalert til 1/6 av opprinnelig oppløsning. I tillegg viser bildene oppløsningen på "PAL" og "NTSC" dvd. Ved å trykke på bildene får du full oppløsning. Bildene er hentet fra Smurfene 2.
"NTSC" DVD - 720 x 480 pixler
0.35 megapixel
"PAL" DVD - 720 x 576 pixler
0.41 megapixel
HD - 1280 x 720 pixler
0.92 megapixel
Full-HD - 1920 x 1080 pixler
2.1 megapixel
UHD - 3840 x 2160 pixler
8.3 megapixel
720p
HD-signaler med oppløsningen 1280 x 720 pixler kalles for 720p standarden. 720 er tallet på antall linjer i systemet, og p står for at bildet er progressivt. Det finnes to forskjellige oppfriskningsfrekvenser som er i bruk. Dette er 50Hz som vil bli brukt i Norge for TV-sendinger, og det er 60Hz som brukes i USA og Japan. XBOX 360 og Playstation 3 gir også ut 720p i 60Hz hvis man velger 720p oppløsning.
1080i og 1080p
Formatene 1080i og 1080p har begge en oppløsning på 1920 x 1080 pixler. Forskjellen ligger i at 1080i sender bildet som to delbilder med oppløsning på 1920 x 540 pixler, mens 1080p sender signalet med full oppløsning. Dette betyr at hvert delbilde på 1080i er tatt ved forskjellige tidspunkt, og når ting er i bevegelse, vil man kunne oppleve at bildet blir opphakket som bildet nedenfor vises. Her er hånden i bevegelse og annenhver linje har tatt bildet ved forskjellig tidspunkt, noe som igjen betyr at hånden har forskjellig plassering for annenhver linje.
Ved overføring av filmbasert materiale på 1080i vil disse artefaktene bli mindre, da film i utgangspunkter er spilt inn med 24Hz. Derfor vil man ofte ha delbilder fra samme originale bilde på hvert av delbildene. Sendinger via parabol og digitalt bakkenett sendes utelukkende i 1080i. Dette fordi det å sende 1080p vil kreve dobbelt så stor båndbredde som 1080i, og det er teknisk vanskelig med dagens teknologi, i tilegg til at tv-stasjonene ikke ønsker å betale for en slik båndbredde.
For 1080i og 1080p er det på samme måte som 720p, 50Hz og 60Hz som er de vanlige oppfriskningshastighetene, hvor 50Hz bare brukes i Europa og fra DVD-spillere som konverterer fra "PAL" oppløsning. Fra Blu-Ray er det 1080p/24Hz og 1080p 60Hz som er vanlig avhengig av spiller og TV/projektor som benyttes.
1080p24
For å sende film med 60Hz oppfriskningshastighet må man konvertere 24Hz film til 60Hz. Denne konverteringen kalles 3:2 pulldown. Bildet nedenfor viser hvordan konverteringen blir gjort.
Denne konverteringen gjør at hvert orginale bilde fra filmrullen vises med forskjelle lengde på tiden. Orginalt vises hvert bilde på filmrullen i 41,67 millisekund, mens ved 1080p 60Hz varierer dette. Annenvært bilde vises i 33,3 eller 50 millisekunder. Dette gjør at man får ujevn hakking som man ser ganske godt ved panoreringer.
Ved at Blu-Ray spilleren kjører ut signalet som 1080p24 slipper man dette. Nedenfor vises et eksempel som illustrerer forskjellene. Hvis man ser nøye ser man at det øverste bildet hakker mer ujevnt.
På TV-apparater og projektorer som støtter dette formatet, blir bildet gjort om til 48Hz,72Hz eller 96Hz for å slippe flimmer.
4K/UHD/2160p
I 2012 kom det første 4K produktet i salg for vanlige konsumenter. Dette var Sony VPL-VW1000ES som er en 4K SXRD projektor. I løpet av 2013 begynte også de første TV-apparatene å bli tilgjengelig med 4K oppløsning. Oppløsningen vil være det som er mest utbredt for hjemmemarkedet er 3840 x 2160 pixler, men det er forventet at det også vil være tilgjengelig produkter med 4096 x 2160 pixler fremover. (Sony VPL-VW1000ES har denne oppløsningen.
4K betegnelsen kommer fra kinosystemet som har 4096 x 2160 pixler i oppløsning som igjen er gitt av at den horisontale oppløsningen omntrent er 4000 pixler (4K hvor K står for tusen). Dette er kinosystemet som er brukt på de beste kinosalene i Norge. 2K systemet som har 1/4 av oppløsningen er den som er mest brukt på digitale kinoer. For forbrukermarkedet ville det mest naturlige vært å kalt systemet for 2160p da de andre systemene er navngitt etter den vertikale oppløsningen.
4K oppløsningen krever meget høy båndbredde og derfor ble HDMI standarden oppdatert til versjon 2.0 for å kunne støtte 4K med en høyere oppdateringsfrekvens enn 24Hz. Via HDMI 2.0 tilkoblinger vil man kunne overføre 4K med frekvensene 24Hz, 30Hz og 60Hz.