Kjøpetips

Til slutt i guiden vil vi gi deg noen tips før du handler siden det er mange fallgruver når man kjøper projektor.

Hvilke egenskaper man skal prioritere avhenger noe av bruk og plassering. Vi vil gå gjennom hver av de enkelte egenskapene og hva du bør tenke på her før du handler.

Oppløsning
I dagens marked er det i hovedsak 2 oppløsninger som brukes til hjemmekinobruk. For de rimeligste projektorene er det 1280 x 720 som er tilpasset HDTV standarden 720p og det er 1920 x 1080 som er såkalt Full-HD. HD-ready (1280 x 720 ) projektorer fås fra ca 4.000,- (for LCD og DLP). Full-HD projektorer starter på ca 8.000 for LCD, 6.000 for DLP og 17.000 for LCOS. Med dagens liten prisforskjell finnes det få grunner til å ikke velge en Full-HD projektor.

Den opplevde forskjellen mellom disse to oppløsningene varierer mellom teknologi og hvilken størrelse på lerret / avstand til lerret du har. Tidligere har prisforskjellen vært veldig stor slik at det "rent økonomisk" ikke har vært verdt det hvis man bare ser på effekten av økt oppløsning. Nå som prisforskjellen har blitt langt mindre og flere Full-HD kilder er tilgjengelig anbefaler vi at du vurderer Full-HD projektor da dette generelt gir bedre skarphet og dybde i bildet. I tilegg er disse ofte andre egenskaper som er forbedret.

Kontrastnivå
Kontrastnivå sier noe om forholdet mellom det mørkeste og det lyseste i et bilde en projektor klarer å gjengi. Et kontrastforhold på 1000:1 sier at det sorteste en projektor klarer å gjengi inneholder en 1000 dels av lysnivået projektoren klarer å gjengi i de lyseste partiene. Høyere kontrastnivå betyr flere detaljer i mørke scener og et bedre sortnivå.

Magasinet Hjemmekino har målt de beste LCD projektorene til en grunnkontrast på 6500:1, de beste D-ILA projektorene til ca 40.000:1, de beste SXRD projektorene til ca 20.000:1 og de beste DLP projektorene til ca 3000:1

En annen "populær" måte opp å oppgi kontrast er å oppgi noe som kalles en dynamisk kontrast. Dette blir oppgitt på projektorer med dynamisk iris som gir projektoren mulighet til å automatisk justere mengden lys som kommer ut av projektoren. Det man gjør er at man først måler lysstyrken i en stilling hvor man slipper alt lys gjennom og deretter måler lysstyrken hvor man struper lyset mest mulig.

Denne måten gir et feilaktig bilde av kontrastnivået da samme kontrastnivå derfor ikke er tilgjengelig innad i samme bilde. Det sier heller ikke noe om hvor mye kontrasten egentlig er hvis man både har lyse og mørke objekter i et bilde. Figuren nedenfor viser hvordan maksimal sortnivå og hvitnivå endres avhengig om IRIS er lukket eller åpen.

Magasinet Hjemmekino har i sine tester målt de beste LCD projektorene til å ha et dynamisk kontrastnivå på ca 27.000: 1, de beste DLP projektorene til ca 30000:1 og de beste SXRD projektorene til ca 70.000:1.

ANSI kontrast er den tredje måten man kan måle kontrast. ANSI kontrast er måling av det lyseste og mørkeste punktet i et bilde bestående av sorte og hvite firkanter. En slik måling forteller også mye om opptikk og andre egenskaper med projektoren da lys fra de hvite områdene smitter over på de mørke områdene hvis egenskapene er dårlig på dette. Magasinet Hjemmekino har målt de beste SXRD projektorene til å ha ANSI kontrast på ca 400:1, de beste D-ILA projektorene til ca 200:1, de beste LCD projektorene til ca 400:1 og de beste DLP projektorene til ca 800:1. Nedenfor vises det standardiserte testmønsteret som brukes for å måle ANSI kontrast.

Lysstyrke
Lysstyrken til en projektor har betydning for hvor lyst det kan være i rommet og hvor stort lerret man kan ha før at bildet blir for dårlig. Det er viktig å ha nok lysstyrke, men det er også viktig å ikke ha for mye. For lite lys vil føre til et blast bilde hvor f.eks projektoren ikke klarer å gjengi realistisk dagslys, mens for mye lys vil være slitsomt og vil som regel også føre til et mer utvasket bilde med lavere kontrast.

For et rom med god lyskontroll, med et lerret på 100" og GAIN på 1, så vil riktig lysnivå ligge på mellom 500 og 900 ANSI Lumen. For samme rom, men med noe dårligere lyskontroll vil den riktige lysmengden være i imrådet 900 - 2000 ANSI Lumen. Har man dårlig lyskontroll med samme lerret vil det være nødvendig med enda mer. Dog vil man aldri kunne få like bra bilde som man får i et mørkt rom.

Lysstyrken oppgitt fra produsent er som regel maks lysstyrke før kalibrering og gir som regel ingen verdi. Skal du finne den riktige kalibrerte lysstyrken på en projektor må man som regel finne tester hvor dette er målt.

Tilkoblingsmuligheter
Det finnes en rekke tilkoblingsmuligheter som er i bruk på projektorer, men kjøper du en projektor i dag bør du minimum ha en HDMI-inngang for digital tilkobling for HD- og standardoppløste signaler fra DVD, HD DVD eller Blu-Ray. Se også våre guider for tilkobling til projektorer.

Levetid lampe
Lampen til projektorene utgjør en stor investering hvis den ryker. Det er derfor viktig for mange at den holder så lenge som mulig. Produsentene oppgir som regel en forventet levetid på lampen på mange tusen timer og for mange er dette betryggende. Det som dessverre er tilfellet er at en del av lampene ryker lenge før denne tiden og det er ikke uvanlig at en lampe kan ryke bare etter noen få hundre timer. Vibrasjoner, støv, temperatur og antall påslåinger er momenter som spiller inn på den virkelige levetiden. Derfor garanterer produsentene ofte veldig lav levetid som f. eks 3 mnd eller 300 timers bruk. Dette er viktig å være obs på da en kostnad på fra 2000 til opptil 10.000 avhengig av projektor kan komme raskere enn ventet. Noen forhandlere tilbyr utvidet lampegaranti mot betaling og Hjemmekino.no anbefaler slike løsninger hvis du har mulighet. I produktdatabasen kan man se hva den forventede levetiden er og hva den garanterte tiden er.

Det du også må være oppmerksom på er at lysstyrken på pæren taper seg over tid. Dette betyr at det kan være nødvendig å bytte pæren før den tid for å ikke tape for mye bildekvalitet. Denne reduksjonen i lysstyrke varierer på teknologiene som er brukt.

Plasseringsvennlighet
Det er få egenskaper som er viktigere enn plasseringsvennlighet når man endelig skal gjøre valget. For dessverre er det slik at en rekke av projektorene har liten fleksibilitet når det gjelder plassering av selve projektoren, og da hjelper det lite at prisen og bildet er godt hvis den ikke lar seg plassere i det rommet som er tenkt brukt.

Det er spesielt linsevinklings (lens shift) funksjonen som avgjør om en projektor er plasseringsvennlig. Horisontal og vertikal linsevinkling betyr det at man har mulighet til å justere plasseringen av bildet både i vertikal og horisontal retning i forhold til projektorens plassering. Bildet over viser hvordan det fungerer.

En projektor uten linsevinkling har en fast offset som avgjør nøyaktig hvor bildet blir plassert i forhold til projektoren. Dette gjør ofte at projektoren ikke vil passe inn da bildet f. eks vil bli for høyt aller for lavt på veggen. I tilegg vil det som regel ikke være mulig for hyllemontering av projektor.

En annen ting som avgjør plasseringsvennlighet er throwratio og zoomratio. Dette forteller noe om fra hvilken avstand man kan oppnå en viss bildestørrelse og hvor mye justeringsmulighet man har på denne plasseringen. En stor throwratio betyr f. eks at projektoren må langt unna lerret for å oppnå ønsket bildestørrelse. Hvis rommet blir for kort vil dette skape problemer.

I produktdatabasen er disse egenskapene beskrevet på hver projektor slik at det skal være lettere for deg å finne en projektor som passer inn.

Kalibreringsmuligheter
De fleste projektorer kommer ikke optimalt innstilt fra fabrikk. Ofte er det behov for å gjøre kalibrering av farger, lys og kontrast for å få en korrekt gjengivelse av bildet. De forskjellige projektorene varierer i stor grad hvilke kalibreringsmuligheter som finnes. I produktdatabasen er det beskrevet hvilke muligheter det finnes for de forskjellige projektorene. Se også vår kalibreringsguide for detaljert forklaring over hvilke justeringsmuligheter som finnes.

Interpolering
Flere projektorer har de siste årene kommet med interpolering. Dette er en teknikk som man ofte finner på kostbare TV-apparater. Teknikken går ut på å introdusere flere bilder enn det som finnes i selve materialet (Blu-Ray filmer, TV-sendinger). Dette gjøres for å oppnå jevnere flyt på bildene og for spesielt slippe hakkingen fra film grunnet den lave bildefrekvensen. (24Hz)

3D støtte
Høsten 2010 kom de første projektorene som hadde støtte for 3D visning av filmer. Man bør selv vurdere hvor viktig en slik funksjon er, men erfaringsmessig blir det lite brukt. En relativ stor andel av hjemmekinoprojektorene støtter 3D i dag. I produktdatabasen finner du en oversikt over projektorer som støtter 3D.

Hvilken projektor er best?
Valget av projektor må du gjøre selv etter hva du syns er viktigst. Hjemmekino.no har Norgest største database over hjemmekinoprojektorer og i denne databasen kan du søke etter projektorer etter dine kriterier. Databasen finner du her. Hvis du fremdeles er usikker anbefaler vi å besøke vårt forum for projektorer. Her kan du stille spørsmål til en rekke av norges mest kunnskapsrike entusiaster. Projektorforumet finner du her.

• ← Previous