Et godt lerret er viktig for å kunne utnytte bildekvaliteten fra projektoren maksimal. Vi forklarer deg forskjellene i denne delen av guiden.
I dag har alle hjemmekinoprojektorer 16:9 format. Det skulle i utgangspunktet bety at det mest naturlige er å velge et 16:9 lerret, og det er det for de aller fleste da dette gir den enkleste løsningen. En del hjemmekinoentusiaster velger derimot et lerret tilpasset de bredeste filmformatene (2.35:1/2.40:1 format).
Fordelene med å velge et slikt bredt lerret er at man slipper områdene under og over bildet på lerret uten informasjon. Dette er områder som aldri vil bli helt mørke på lerret som ikke er sorte. Ulempene er at ved 16:9 filmer/TV vil det være områder på siden av lerretet som ikke blir benyttet. Disse områdene er relativt enkle å maskere bort ved hjelp av gardiner (som på Kino). Et 2.35:1 lerret med samme høyde som et 16:9 lerret gir 80% større bilde ved filmer med 2.35:1 format. Bildene nedenfor illustrerer dette.
Bildet viser et skjermbilde fra Transformers som har formatet 2.40:1 på Blu-Ray på et 16:9 lerret. En stor del av lerretet vil ikke vise bildeinformasjon.
Bildet viser samme skjermbilde som over, men nå på et 2.35:1 lerret. Selv om høyden på lerretet er det samme blir bildeflaten hele 80% større, noe som i akkurat dette tilfellet gjør at man virkelig kan få med seg Megan Fox.
På en 16:9 hjemmekinoprojektor er det i hovedsak to fremgangsmåter for å kunne benytte et slik lerret. Disse to måtene er beskrevet nedfor.
2.35:1 lerret ved bruk av zoom
Den første måten er å zoome ut eller inn avhengig av formatet på bildesignalet. En del projektorer har motorisert fokus og zoom med minne for forskjellige posisjoner. Dette gjør endringen av format relativt enkelt. Projektorer med manuell zoom eller motorisert zoom uten minne vil krevet at brukeren endrer zoom og fokuserer for hvert format bytte. Siden selve projektoren sender ut et 16:9 bilde uansett zoomer man i praksis ut slik at området uten bildeinformasjon (sorte striper under og over bildet) kommer utenfor selve lerret. Bildet nedenfor viser dette
Bildet over viser hvordan man ved å benytte projektoren zoom funksjon gjør det slik at området uten bildeinformasjon faller utenfor selve lerretflaten (havner på ramme/vegg). Den stiplete linjen viser området med bilde projektoren sender ut.
Dette bildet viser hvordan man med 1.85:1/16:9 materiale må zoome ut for at bildet skal komme på lerretduken.
I vår projektordatabase kan du søke etter projektorer som har motorisert zoom og fokus med minne.
2.35:1 lerret ved bruk av anomorphisk linse
Det andre alternativet er å benytte en anmorphisk linse. Prinsippet har mange likheter med det som benyttes på anamorphiske DVD-plater. Ved å digitalt strekke bildet i høyden slik at området som inneholder bildet dekker hele bildebrikken, oppnår man at hele bildebrikken på projektoren blir brukt og all tilgjengelig lysstyrke viser bilde, isteden for at en stor del av brikken benyttes til å kun vise sorte striper.
Denne strekkingen av bilde kan gjøres i projektor, hvis projektoren har støtte for anamorphisk linse, eller gjøres ekstern i en bildeprosessor. Bildet nedenfor viser hvordan et slikt strukket bilde blir seende ut på lerret.
Ved å montere en anamorphisk linse mellom projektor og lerret kan man motvirke det forvrengte bildet med enten å presse sammen bildet vertikalt tilsvarende eller strekke bildet horisontalt slik at det orginale formatet oppstår. Bildet nedenfor viser hvordan dette blir seende ut.
Bildet nedenfor viser en slik anamorphisk linse fra produsenten Panamorph. Den plasseres foran projektoren og avhengig av bildeformat lar man lyset gå gjennom denne linsen eller ikke. Denne aktuelle modellen har motorisert flytting av linse.
Det er mest vanlig å ha en linse med horisonalt strekk, men det finnes tilgjengelig begge løsninger. Fordelen med en slik løsning er at man får utnyttet hele lystyrken. Ulempen er at slike linser er relativt dyre (15-50.000 avhengig av kvalitet) i tilegg til at det skapes en optisk forvrengning som krever kurvet lerret for å unngå. Den digitale strekkingen gir også tap av bildeskarphet.
I projektordatabasen kan du søke etter projektorer som har innebygd støtte for slike linser.
En annen faktor som man må være klar over med 2.35:1 lerret er at en god del Blu-Ray og DVD filmer har undertekster som er plassert i det sorte området. Noen Blu-ray spillere lar deg flytte teksten opp i bildeområdet. Du kan søke etter slike spillere i vår signalkildedatabase.
Lerret til hjemmekino selges i alle mulige størrelser, men de vanligste størrelsene finner du fra ca 60" til 120". Ved valg av størrelse må du vurdere hvor langt unna seerne vil sitte, hvilken oppløsning og type projektor som skal brukes, og hvilket materiale som skal vises på lerretet. THX har definert en maksimal og en optimal sitteavstand fra lerretet. THX definerer en minimum synsvinkel på 26 grader og en optimal synsvinkel på 36 grader. SMPTE (Society of Motion Picture and Television Engineers) definerer en minimum synsvinkel på 30 grader.
36 grader tilsvarer et forhold mellom sitteplassering fra lerretet og bredden på lerretet på 1,54. Det vil si at anbefalt avstand fra et 2 meter bredt lerret er 3,08 meter. 26 og 30 grader tilsvarer henholdsvis et forhold på 2,17 og 1.86. Disse anbefalingene fra THX og SMPTE baserer seg på forskning rundt det menneskelige syn, og hvor behagelig det er å se film på forskjellige avstander. Projektorteknologi spiller også inn på anbefalt lerretstørrelse. Her finnes det ikke noen generell anbefalinger, men man kan generelt si at LCD projektorer krever større avstand enn DLP for å unngå å se rutemønster. Med en høyoppløselig LCOS eller DLP projektor kan man fint holde seg innenfor THX kravene.
Projektoren kan sette begrensning på lerretstørrelsen. Hvis rommet har begrenset størrelse vil det være en begrensning på hvor stort bilde projektoren klarer å produsere på den tilgjengelige avstanden fra lerretet. I tilegg vil lysstyrken projektoren også sette begrensning i forhold til anbefalt lerretstørrelse gitt tilgjengelig lysstyrke
Den faktoren som i størst grad avgjør egenskapene til et lerret er materialet som er brukt på selve lerretduken. De fleste lerret er basert på duker med grå eller hvit farge. Avhengig av hvilket materiale som brukes i lerretet varierer graden av refleksjon fra lerretet. Dette betegnes med "gain" (forsterkning) og oppgis med tall som f.eks 1.3. Med en gain på 1.3 så forsterkes lyset som sendes inn med x 1.3.
Valg av lerretmateriale styres i all hovedsak av rommet projektoren er plassert i og hvor god lyskontroll man har. Projektorens egenskaper kan også spille inn.
Lerret med hvit materiale anbefales kun brukt i rom hvor man har meget god lyskontroll. Det betyr i rom hvor man har mørke vegger og tak samt at man har mulighet til å stenge alt lys ute. I tilegg bør sortnivået på projektoren være godt.
Lerretene som er grå passer godt i rom hvor det ikke er like god lyskontroll eller at projektoren har dårlig sortnivå. Disse lerretene har som regel lavere gain enn hvite (ofte mellom 0,8 -1). Denne lave gainen gjør også at uønsket lys i rommet ikke vises så godt. Grått lerret gjør derfor at det skal mer lys til i rommet før bildet blir helt ubrukelig. For bruk med 3D projektorer kan det være en fordel å benytte lerret med en viss forsterkning. Dette grunnet at 3D brillene ofte reduserer lyset med 50% eller mer.
Selv med grått lerret blir bildet relativt utvasket når det er lys i rommet. Derfor har produsenter som Vutec, DNP og Screen Inovations utviklet lerret med spesielle duker som fungerer langt bedre i lys omgivelser enn vanlige lerret. Vutec er kjent for sine Silverstar lerret hvor duken er sølvaktig, mens Screen Inovations har sitt Black Diamond lerret hvor selve duken er sort. Videofilmen nedenfor viser hvilken effekt et slik spesiallerret kan ha i et opplyst rom.
Selv om slike eksempler ser helt fantastisk ut er realiteten at disse lerretene har ulemper i forhold til andre lerret. Høy pris og hotspotting/sparkling er ulemper rapportert for disse. Men har du ikke kontroll på lyset er disse en mulighet du bør teste ut.
Du har kanskje lagt merke til at på kino så er høyttalerne plassert bak lerretet. Dette er også muligh å få til i hjemmekinoen, men det krever at man benytter lerret som slipper gjennom lyden. Det finnes en rekke lerret på markedet som er såkalt akustisk transparante. Ulempen med disse er at man taper noe lysstyrke og man kan få såkalte moire mønster avhengig av oppløsningen på projektor. Bildet nedenfor viser utsnittt av et slikt dukmateriale
Lerret finnes i flere utforminger etter behov. Den beste løsningen er å bruke et fast rammelerret. Da vil man få et lerret med en duk som ikke får bølger eller skjevheter over tid. Et rammelerret krever fast plass på veggen, og for mange er dette ikke mulig grunnet plassmangel eller samboer. Da vil et nedtrekkbart lerret være løsningen. Disse kan monteres fra tak eller på vegg.
Ulempen med nedtrekkbare lerret er at de formes av å bli liggende i kassetten hvor det oppevares når det ikke er i bruk. Da kan det oppstå bølger som er lette å se, spesielt under panoreringer på film. Manuelle lerret får ofte også en V form over tid da håndtaket på lerretet er plassert nederst og nedtrekking påfører en ujevn kraft i nerkant.
Tab tension lerret er en spesiell type motorisert lerret med avstivere/vekter på sidene som gjør at de holder slettheten på samme måte som rammelerret. Disse er noe dyrere enn vanlige nedtrekkslerret/motoriserte lerret. Et eksempel på et slikt lerret ser du på det helt øverste bildet på siden. Bildet viser et lerret fra produsenten Adeo.
For å oppnå maksimal bildegjengivelse og kontrast er det en god ide å maskere områdene rundt bildet for å hindre at omgivelseslys blir forstyrrende på bildet. Dette kan gjøres ved hjelp av mørke gardiner på sidene og over/under selve bildet på lerretet. En rekke lerret har også en mørk ramme rundt området hvor det er tenkt å vises bilde, også dette for å forbedre konstrasten.
Prisene på lerret varierer fra noen få tusenlapper til over 40.000,- for et 150" lerret. de største produsentene er draper og stewart filmscreen.
Male lerret på veggen
Det er fullt mulig å få et ok resultat ved å male et lerret på veggen. Det som er viktig med en slik teknikk er at man bruker rett type maling og rett type underlag.